Alle som begynner i Heggedal og Blakstad skolekorps får låne instrument av korpset. Vi strekker oss langt for at du skal få spille det instrumentet du har mest lyst til. Ved innmelding oppgis ønske om instrument. På denne siden kan du lese litt om de forskjellige instrumentene i korpset. Du kan prøve instrumentene når korpset arrangerer "Åpen kveld".
Et korps trenger mange forskjellige instrumenter. Heggedal og Blakstad skolekorps er et janitsjarkorps; det betyr at vi har treblås instrumenter, messingblåseinstrumenter og slagverk. Under er de forskjellige instrumentene listet opp. Du kan også høre hvordan hvert instrument høres ut hver for seg.
Fløyte
Fløyte er det korpsinstrumentet som kan spille i det lyseste
registeret. I korpset starter man å spille på tverrfløyte. Fløyten hører til
blant treblåsinstrumentene, selv om ingen av korpsets fløyter er laget av tre.
Når du skal spille på en fløyte holder du den sidelengs, derav navnet
tverrfløyte. Lyd får man ved å blåse i et hull på siden av fløyta. Fløyten
har 16 klaffer. Ved å åpne eller tette klaffer kan en oppnå ulike toner.
Oktavforskjeller i tonene oppnår en også ved ulike blåsemåter.
Klarinett
Klarinetten er et av de mest vanlige korpsinstrumentene i
janitsjarkorpset. For å få lyd i en klarinett må en ha et enkelt rørblad som en
fester på munnstykket. Når en blåser på dette vil rørbladet vibrere og en får
lyd. Munnstykket til klarinetten og saksofonen er svært likt. Ulike toner får
en på klarinetten ved å tette for eller ha åpne fingerhull og ved å tette eller
åpne klaffer. Den aller vanligste klarinetten i korpset er Bb-klarinett, men
også andre typer klarinetter er i bruk, for eksempel bass-klarinett. Det finnes
også mange andre klarinetter, som f.eks. Eb-klarinett, A-klarinett og
alt-klarinett, men disse er mer vanlige i andre sammenhenger enn korpset.
Instrumenter som ligner på klarinetten finner en helt tilbake til antikken i Egypt.
Slike instrumenter kan en fortsatt finne i folkemusikken rundt Middelhavet.
Videreutviklingen av disse mer primitive instrumentene til den første
klarinetten ble gjort på slutten av 1600-tallet. De første klarinettene hadde
fingerhull og noen få klaffer. Etter hvert kom forbedringer med flere klaffer,
og stadig bedre lyd. Klarinetten slik vi kjenner den i dag har vært mest
uforandret de siste 150 årene.
Saksofon
Grunnen til at saksofonene får høre med i treblåsgruppa er delvis
munnstykket og blåsemåten på saksofonen. Når en skal få lyd i saksofonen bruker
en et munnstykke med enkelt rørblad. Når man blåser, vil rørbladet vibrere og
en får lyd i instrumentet, i likhet ned klarinetten. Ulike toner på saksofon
får en ved å ha åpne eller tette klaffer. Saksofonen har også en klaff som gjør
at tonene blir en oktav høyere. De saksofonene som er mest brukt innenfor
korpsmusikken er altsaksofon, sopransaksofon, tenorsaksofon og barytonsaksofon.
I korpset starter man som oftest på altsaksofon. Saksofonen er det yngste av
treblåsinstrumentene i janitsjarkorpset og ble konstruert på 1840-tallet av
klarinettisten og instrumentmakeren Adolphe Sax. Han ønsket å lage en rikere klang
i treblåsgruppa i militærkorpsene, og samtidig lage bedre balanse mellom
treblåsgruppa og messinggruppa i korpsene. Saksofonene blir laget av messing,
med unntak av noen av sopransaksofoner. De ble raskt en anerkjent
instrumentgruppe og er brukt både i janitsjarkorps, jazzmusikk, storband,
danse- og popband, kammermusikk og som soloinstrument
Kornett/trompet
Kornett og trompet er begge mye brukt i korpset. Instrumentene ligner
mye på hverandre, men har forskjeller i lyd og utseende. Kornetten ligner på
mange måter på en “liten tykk trompet” og har en mykere og rikere klang på
grunn av at rørene er mer kjegleformet.
For å få lyd på disse instrumentene blåser man i et munnstykke.
Forskjellige toner blir formet ved stramming av leppene og ved ulike
kombinasjoner av tre ventiler som gir instrumentet ulik lengde, og dermed ulike
toner, etter hvilke ventiler man trykker ned. Det vanligste i korpssammenheng
er å bruke kornetter og trompeter stemt i Bb.
Trompeten sin klare klang har vært typisk for instrumentet helt tilbake
til middelalderen. Klangen blir avgjort av den sylinderformede utboringen til
instrumentet. Omtrent i år 1400 fikk instrumentet, som tidligere hadde vært
rett, en s-form. Kort tid etter gikk en videre til en “løkke”. Senere fikk
trompeten ventiler, så man enkelt kunne endre lengden på røret, og dermed
tonehøyden. De første ventiltrompetene ble utviklet i Tyskland i 1820, og i USA
i 1825. Kornetten ble utviklet i Frankrike på 1820-tallet av Jean-Louis
Antoine. Modellen for instrumentet var et posthorn og altså ikke en trompet.
Mange utgaver av kornetten ble laget, men Bb-kornetten har blitt den mest brukte.
Valthorn
Valthorn, ofte bare kalt horn, er et viktig messinginstrument i
korpsets «mellomregister». Korpset har nå spesielt behov for horn.
Valthornet har tynne rør i forhold til rørlengden. Noe som er spesielt
med valthornet er at høyre hånd blir holdt inne i klokkestykket på
instrumentet. Hånden kan brukes til å endre tonehøyden litt, og hjelper til å
holde intonasjonen / stemmingen riktig.
Navnet valthorn kommer av det tyske ordet Waldhorn som betyr skogshorn,
på engelsk kalt French horn. I middelalderen og renessansen ble det utviklet
flere ulike horntyper, for eksempel althornet. Althornet har vanligvis tre
ventiler, og er formet litt som en tuba.
Trombone
Det som er spesielt med trombonen er at den ikke har ventiler som de
andre messinginstrumentene. Istedenfor har den en slide, som kan trekkes ut og
skyves inn alt etter hvilken tone en vil spille. Får å få lyd i trombonen
blåser man i et munnstykke. Måten man blåser på er også med på å bestemme
hvilken tone man får. Korpset har nå spesielt behov for tromboner.
Instrumentet som trombonen ble utviklet fra, “sackbut” dukket opp på
1400-tallet som en versjon av slidetrompet. “Sackbut” lignet svært på den
trombonen vi har i dag, den eneste store forskjellen er at trombonen har større
klokkestykke. Dette dukket opp rundt 1740 da både komponister og musikere
ønsket sterkere lyd. Trombonen kan brukes til å spille så mange stilarter, alt
fra jazz, blues, storband og brass, til rene klassiske stykker.
Baryton
Baryton, også kalt euphonium, hører til grovmessinggruppen i korpset.
Korpset har nå spesielt behov for dette instrumentet. Instrumentet har 3-4
ventiler, og ligner på en liten tuba. Den har samme toneomfang som trombone,
men i motsetning til trombonen har barytonen en mye større og rundere klang. Eufonium
og baryton er to forskjellige instrumenter, som allikevel er ganske like. Selve
ordet “eufonium” kommer fra gresk og betyr “velklang”. Får å få lyd på
barytonen har en et munnstykke som en blåser i på en spesiell måte.
Forskjellige toner får en ved stramming av leppene og ved å trykke ned
ventiler.
I korpset spiller barytonen både melodi og akkompagnement. Dersom ikke
baryton spiller melodien, spiller de gjerne vakre melodiøse motstemmer som er
med å forme musikken. Instrumentet er også mye brukt som et soloinstrument, noe
som vises i lydeksempelet nedenfor.
Tuba
Tuba er det største og dypeste messinginstrumentet i korpset. Den har
en kjegleformet boring og mellom tre og seks ventiler. Munnstykket og
ventilsystemet på tubaen fungerer som på de andre messinginstrumentene, en kan
bruke både ventilene og leppene for å få forskjellige toner på instrumentet.
I korpset er det vanligvis ingen som starter på tuba. Man begynner
gjerne på baryton, før man litt senere kan gå over til tuba. Instrumentet
krever mye luft, og tubaister lærer seg gode pusteteknikker.
Det finnes tubaer i mange ulike størrelser og stemt på mange ulike
måter. Tubaen er et relativt nytt instrument i messingfamilien. Prinsippet bak
tubaen er derimot svært likt mange av de andre messinginstrumentene og er
derfor ikke nytt. De første tubaene ble laget i Tyskland og Østerrike i
1820-årene. Etter 1835 kom flere instrumentmakere i gang med å lage tuba, og
instrumentet ble mer og mer populært utover på andre halvdel av 1800-tallet.
Slagverk
Slagverk eller perkusjon er instrumentene en slår på for å lage lyd.
Slagverket er på mange måter motoren i musikken, men også krydderet i korpset.
En tenker ofte på trommer, og kanskje spesielt på trommesett, når en
hører ordet slagverk, men slagverkerne spiller også på andre rytmeinstrumenter
og på melodisk slagverk. Det er svært mange instrumenter som kan brukes i
slagverkgruppen. De er delt opp i rytmiske- og melodiske instrumenter.
Innenfor rytmiske slagverksinstrumenter finnes det blant annet trommesett,
skarptromme, stortromme, basstromme, bongos og congas. I tillegg finnes det
utallige mindre rytmeinstrumenter, som for eksempel claves/rytmepinner,
kastanjetter, cymbaler, maracas, raspetre, tamburin, triangel, bjeller,
treblokk, slapstick, cabasa, gong og vibraslap.
Et trommesett er en sammensetning av flere ulike trommer og cymbaler,
satt sammen på en slik måte at en person kan bruke hele settet på en gang. På
skarptromme bruker man to trestikker til å slå på tromma med.
Melodisk perkusjon er instrumenter i slagverksgruppen som en kan spille
melodi på, og ikke bare rytme. De fleste av disse instrumentene er i dag
kromatiske, med en oppbygging som ligner pianoet. Eksempler på melodiske
slagversinstrumenter er xylofon, klokkespill, lyre, rørklokker (“chimes”) og
pauke.